‍
Møt fremtiden med å asfaltere Gjevilvassveiene. Med kun 15 cm snø, så vipps er lang skisesong og næringslivet sikret. Det er et bærekraftig veivalg for fremtiden. 

Vintersportsnæringen er truet. Å gå på ski blir en eksotisk vare i fremtiden. Norsk klimaservicesenter viser til at det beregnes en betydelig reduksjon i snømengdene, flere smelteepisoder om vinteren, hyppigere skredfare, kraftig nedbør og økte problemer med overvann for Sør-Trøndelag. Antall dager med snø gir opptil 2 måneder kortere sesong. Et klima i endring gir konsekvenser forbruk, og et annet behov for kvalitet i tilretteleggingen for friluftsliv hele året enn tidligere. 

Nå gjelder det å ikke tenke kortsiktige økonomiske gevinster for enkelte, men heller hva skiløypa på Gjevilvassveien vil innbringe for vinterdestinasjonen Oppdal, turister, lokalbefolkningen, fritidsinnbyggerne og fremtidige generasjoner. Det er faktisk Oppdals «Bakklandet» vi snakker om.  

Lavterskelløypa i Gjevilvassdalen tok inn 21. mill. i året (viser til undersøkelsen om brøyting av Gjevilvassveien i 2018) på grunn av lang sesong, universell utforming, bilfritt miljø, unikt kulturlandskap og lun beliggenhet. 

I dag er det bare Gamle Skarvegen som sikrer lang skisesong for4234 hytteeiere i Oppdal. Hvis ikke må man kjøre helt til Storlidalen. Det er ikke et godt nok og bærekraftig tilbud i hyttebygda.  

Dagens modell for skiløypearbeid er ikke bærekraftig og godt nok 

Oppdal Hytteforening representerer fritidsinnbyggerne i skiløype-og tildelingskomiteen. Vi har erfaring med at dagens ordning ikke fungerer. Skiløypearbeidet må profesjonaliseres for å klare å tilfredsstille dagens, og fremtidens krav og behov til klima, bærekraft, biologisk mangfold, friluftsliv, kulturlandskap, kulturminner, landbruk, universell utforming, forutsigbarhet og preparering.  
Å bygge terrengløyper tilnærmet veistandard, som sterke krefter jobber for, innebærer store naturinngrep med store kostnader, mens Gjevilvassveiene ligger der øde og venter på skispor, liv og røre. 

Før skiløypekonflikten i Gjevilvassdalen eskalerte var vi godt fornøyd med stamløypenettet. Det er en stor investering å kjøpe seg hytte, og når skiløypene som var årsaken til at vi kjøpte oss hytte blir fjernet i etterkant, er det ikke rart det blir reaksjoner. Mange føler seg lurt, og har allerede solgt eller vurderer å selge hytta. Det er behov for å få regulert inn det gode gamle flotte stamløypenettet med tilknytning til hytteområdene som vi hadde før 2015 i ny arealplan. Trenden med vinterstengte hytter må snu. 

OHF mener at en profesjonell entreprenør bør ha ansvaret forsikker drift av hele stamløypenettet, slik vi hadde det tidligere.  

Et forutsigbart vintertilbud er viktig for omdømme, god folkehelse og nok besøksdøgn 

Hvorfor klarer ikke Oppdal å få et forutsigbart og velutviklet skitilbud, mens Trondheim får det til?  

Modellen som har vært brukt i Trondheim kommune siden 60-tallet, i tillegg til å bruke reguleringsverktøyet, har vært meget langsiktige grunneieravtaler. Det er et mål for Trondheim kommune å få til et enda mer robust og forutsigbart grunnlag for tilrettelegging og drift. Kommunen som frilufts- og planmyndighet, sier at det må påregnes at kommunen benytter lovverket mer aktivt framover for å sikre muligheten for god tilrettelegging for allmennheten tilpasset fremtiden.  

Hjemme gir Trondheim bydrift (Trondheim kommune) oss et forutsigbart, profesjonelt og tilrettelagt friluftstilbud med god informasjon.Vi har hatt de samme skiløypene i alle år inn til markahyttene med servering som turmål. Og det beste med alt, ingen skiløyper forsvinner eller endres. Skitilbudet er så forutsigbart at vi ikke trenger å gå inn på skisporet for å sjekke engang. Skogsbilløypene øverst i Bymarka kjøres opp ved første snøfall (10. des denne sesongen), og terrengløypene blir kjørt opp når det kommer mer snø i februar. Helt enkelt sikret lang sesong for sine innbyggere! 

For å folk ut er det gratis parkering, utenom helgene fra nyttår til påske, der inntektene går til idrettslagene. Parkeringsavgiften på 50,-(fra 09.00–15.00) er lik ved alle utfarter disse skihelgene. 

Alpin-Oppdal bør se til Vassfjellet Vinterpark 

Vassfjellet Vinterpark er en gedigen suksess etter relanseringen av Vassfjellet 2.0. For å møte konkurransen fra andre destinasjoner er det investert rundt 160 millioner kroner i anlegget.  

Vinterparken eies av idrettslaget Freidig, og har en utviklingsmodell der aksjeselskapet ikke kan ta utbytte. Dette for å sikre at midlene kun skal brukes på konstant utvikling av vinterparken.  

Å slutte med parkeringsavgift, bli tatt imot av “Vasse”, legge seg på riktig pris, få flere spisesteder og mange aktiviteter er også en viktig suksessfaktor. Der er ikke alle alpinbakker som tilbyr yoga, frokost og dameshred i lavvo med Kjersti Buaas, hvor det hele starter med skuterskyss helt til masta og avslutter ned pudderkjøring. Eller Frokostski, Barnas Alpinfestival og folkefest. Det kryr faktisk av kule aktiviteter tilpasset alle aldersgrupper i vinterparken. 

Fritidsinnbyggere sier at de sliter med å få med ungdommen til Oppdal, fordi de foretrekker å dra med vennene sine til Vassfjellet. Dermed blir det så mange familier kjøper sesongkort hjemme i stedet. 

Ifølge Dagbladets prisoversikt før vinterferien 2023 er Oppdal den fjerde dyreste alpinbakken. 

Er Oppdal på vei til å gå bakveis inn i fremtiden? 

Hvordan kan en kommune med så mange hytter tilby dagens produkt, spør flere fritidsinnbyggere? Det er å gå bakveis inn i fremtiden med nye private terrengløyper som vi ikke trenger, og en usikker skiløype i strandkanten med kort sesong.  

OHF synes det er svært problematisk at kommunen har unnlatt å inkludere både stamløypenettet og skiløypekonflikten i den nye fritidsinnbyggerundersøkelsen. Flere av våre medlemmer sier at skiløyper, og skiløypekonflikten spesielt, påvirker bruken av hytta betraktelig. Slik det er nå vil nok altfor mange velge Bymarka, Åre og Vassfjellet store deler av vinteren.

‍

At fritidsinnbyggerne ikke blir tatt på alvor vil nok bare svekke Oppdals omdømme og næringsliv enda mer.  

Hva med Oppdal 2.0 – med fokus på folkehelse, natur, bærekraft og klima? Det er behov for en ny masterplan som møter fremtiden. 

‍