Forskjellsbehandling og likhet for loven

En av våre medlemsforeninger fikk pålegg om full byggesaksbehandling når de ønsket å videreutvikle skiløypa Raudhovden Rundt i 2021.Ut fra det vi kan se av artiklene i Opp.no er inngrepene i denne saken av betydelig større omfang etter vårt syn. I følge plan-og bygningsloven §20–1 (1) k, oppfatter Oppdal Hytteforening at det store inngrepet i Gjevilvassdalen helt klart er søknadspliktig.Grunneier har ikke søkt om dette tiltaket. Likhetsprinsippet i Oppdal kommune bør gjelde.

Presedens for hvordan aktørene kan forholde seg til videreutvikling av løypenettet

Det er høyt konfliktnivå i utvikling av løypenettet generelt og Gjevilvassdalen spesielt. Oppdal kommune har satt i gang en stor planprosess for å få en helhetlig strategi og regulering. Oppdal Hytteforening er opptatt av at alle aktører da må forholde seg til gjeldende rammer og føringer. Vi mener at Oppdal kommune risikerer at dette inngrepet setter presedens for framtidige nye inngrep dersom dette inngrepet ikke får etterspill.

I et LNFR-område som er definert å ha nasjonal verdi skal myndighetene være kontrollorganet

For fritidsbefolkningen er Gjevilvassdalen et viktig friluftsområde vi ønsker å verne om. Derfor har Oppdal Hytteforening startet Samarbeidsprosjektet for skiløypa på Gjevilvassvegene. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom fritidsinnbyggere, grunneiere og innbyggere, hvor flertallet helt klart ønsker skiløype på vei.Både fylkesmannen og fylkeskommunen uttalte i 2011 at inngrep av en slik art i dette området ikke er akseptabelt. Statsforvalteren mente at den øvre traseen ville «medføre til dels store inngrep i et sårbart landskap av nasjonal verdi.»

På bakgrunn av dette ber Oppdal Hytteforening om at kommunen gir et tydelig signal om at slike inngrep får konsekvenser. I tillegg ønsker vi en tilbakemelding på hvordan kommunen vurderer

1. Er det greit å tillate inngrep og etablering av løyper i et område hvor det er en pågående planprosess for å avklare hvor løypene skal ligge?
2. Hvorfor har ikke Oppdal kommune,med plan-ogbygningsloven i hånd, satt planområdet på vent med hensyn til etablering av skiløyper i påvente av en fullført planprosess?
3. Har kommunen varslet Statsforvalteren om det store naturinngrepet?
4. I Gjevilvassdalen er det store naturverdier det er verdt å verne om. De internasjonale forpliktelsene våre er å ta vare på naturen. Tenker kommunen at miljøteamet i Trøndelag politidistrikt blir involvert i denne saken?
5. Hele Gjevilvassdalen ligger  i verneskog-sone, med de restriksjoner som medfølger for f.eks. flatehogst.Er et slikt stort og bredt inngrep for skiløype i tråd med lovverket?
6. Hva skjer nå som naturkartleggingen på øvre trase ikke lar seg gjennomføre i øvre trase forbindelse med utreding av skiløyper i Gjevilvassdalen?
7. Omlag 1000 hytteeiere i Gjevilvassdalen betaler en høyere sone eiendomsskattetakst for et godt utviklet skilløypetilbud i Gjevilvassdalen som ikke finnes lenger. Vi ser helst at disse pengene går til stamløypenettet (og ikke alternative skiløyper i Gjevilvassdalen) som blir preparert jevnlig og som brukes av både fastboende og hytteoppdalinger. Hvilket svar skal vi gi til våre medlemmer på dette?
   ‍

Vennlig hilsen Oppdal Hytteforening,
en organisasjon for fritidsinnbyggere og hytteforeninger i Oppdal